Den største bidragsyteren til verdiskapningen i landbruket med nesten 1,7 milliarder kroner årlig er melkeproduksjonen.
Det skriver Innlandet fylkeskommune på sin hjemmeside, som gjengir hovedkonklusjonene i en fersk analyse av verdiskaping og ringvirkninger for landbruket i Innlandet, utført av Østlandsforskning og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på vegne av Partnerskap landbruk Innlandet.
Ifølge analysen bidrar landbruket med 13,1 milliarder kroner i årlig verdiskaping. Dette utgjør drøyt 8 posent av den samlete verdiskapingen i fylket. Tallene er fra 2021 og 2022.
Jordbruket bidrar mest til verdiskapningen med 5,3 milliarder kroner, mens jordbruksavhengig industri bidrar med 3,3 milliarder kroner. Skogbruket bidrar med drøyt 2,2 milliarder kroner.
Nesten 16 000 personer har jobb i landbruket eller landbruksbasert industri, viser tall fra 2023. Det er om lag 9 prosent av alle sysselsatte i fylket.
Den største bidragsyteren til verdiskapningen i landbruket med nesten 1,7 milliarder kroner årlig er melkeproduksjonen. Til tross for at antall melkekyr har gått ned, er fortsatt Innlandets andel av den nasjonale melkeproduksjonen stabil på 17 prosent. I Innlandet utgjør melkeproduksjonen 32 prosent av samlet verdiskaping fra jordbruket.
Kornproduksjon er nest størst, med en verdiskaping på 921 millioner kroner. Dette er 17 prosent av samlet verdiskapning fra jordbruket i Innlandet.
I noen regioner er landbruket en viktig del av arbeidslivet. Nord-Østerdal er et godt eksempel på dette. Antall ansatte i landbruk, landbruksbasert industri og arbeidsplasser som oppstår som ringvirkninger av dette, utgjør nesten 19 prosent av de ansatte i regionen. Det samme gjelder for Midt-Gudbrandsdalen, som ligger på drøyt 18 prosent av totalen. I den andre enden av skalaen finner vi Lillehammer-regionen. Der er landbrukets andel av total sysselsetting på seks prosent.