Skogeierforbundet mener det er klokt at regjeringen både legger vekt på vern og bærekraftig bruk av skogen når Norge skal følge opp den internasjonale naturavtalen.
Tekst: Henning Log
Regjeringen har lagt fram stortingsmeldingen om naturmangfold. Denne handlingsplanen for naturen sier noe om hvordan Norge skal følge opp den globale naturavtalen som ble vedtatt i Montreal i Canada i 2022.
– Naturmeldingen legger retningen for hvordan Norge skal oppfylle forpliktelsene i den internasjonale naturavtalen. Hvordan dette følges opp i praktisk poltikk, vil avgjøre hvor langt vi kommer i å nå disse målene. Vi forventer derfor at det allerede i statsbudsjettet som legges fram 7. oktober følges opp med betydelige bevilgninger til frivillig vern. I tillegg trenger vi gode verktøy for å redusere avskogingen, ved blant annet å stille krav til utbygger om å erstatte nedbygd areal med ny skog i et annet område, sier direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge.
I forkant av fremleggelsen fremmet Norges Skogeierforbund, på vegne av 30 000 skogeiere, en rekke krav:
- Den skogen som bygges ned i ett område, må erstattes med en ny skog i et annet område.
- Unngå å bygge ned skog og natur ved å bruke områder som allerede er utbygget, der det er mulig.
- Hvis vi må bygge i naturen av viktige samfunnsårsaker, bør vi velge områder som har lite verdi for naturmangfoldet og verdiskaping.
Frivillig vern
- Frivillig verv av skog i Norge er en utelukkende suksesshistorie og et viktig verktøy for å ivareta større områder med viktige arter og livsmiljøer. Etter ordningen kom på plass tidlig på 2000-tallet har skogvernet i Norge blitt tredoblet.
- Frivillig vern av skog er derfor et svært viktig tiltak for å nå målene i Naturavtalen og ivareta det biologiske mangfoldet i skogen.
- I dag står over 600 skogeiere i kø for å få godkjent vern av skog gjennom ordningen med frivillig vern. Det mener vi er meningsløst.
- Skognæringen jobber derfor sammen med miljøorganisasjonene om å øke bevilgningen til frivillig vern til minst en milliard pr år.
Den aller eldste skogen
- Den urskognære skogen og den aller eldste skogen er viktig både ut fra miljøhensyn og fordi denne skogen har en høy opplevelsesverdi. Det bør etableres et eget hurtigspor for denne skogen innenfor ordningen med frivillig vern.
I en pressemelding presiseres det at de siste 20 årene har skognæringen jobbet systematisk for å ivareta det biologiske mangfoldet i skogen. Noe som har gitt gode resultater. Det har blant annet blitt flere gamle trær, døde trær og mer lauvskog.
– Vi er derfor glade for at regjeringen også anerkjenner den innsatsen norske skogeiere har lagt ned. Både frivillig vern av skog og miljøsertifiseringen av skogbruket trekkes fram som viktige bidragsytere for at den økologiske tilstanden i skogen utvikler seg positivt, sier administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge. Han legger til at det er hensiktsmessig å bygge videre på, og forbedre, de eksisterende ordningene som vi vet virker.
– Det betyr ikke at vi ikke er i mål, men vi er på rett vei, sier Skorge.
Skogen er ikke bare viktig for naturmangfold. Den er også et av våre viktigste klimaverktøy. Det er umulig å nå Norges klimaforpliktelser uten aktiv bruk av skogen, hevder skogeierforbundet.
– Vi mener derfor det er helt avgjørende at regjeringen både legger vekt på vern av skog, men også bærekraftig bruk av skogen. Hvis skogen skal klare å fylle alle de ulike rollene, må det være en god balanse mellom verdiskaping, natur og klima, sier Skorge.
Ifølge skogeierforbundet har Norge i dag tre ganger mer skog enn for 100 år siden, også mer gammelskog.
Skogen dekker 38 prosent av Norge. Et areal tilsvarende Akershus fylke er vernet.