Hovedtrekkene i Landbruksdirektoratets årlige undersøkelse er at jordleieprisene øker noe, men det er store variasjoner mellom produksjoner og regioner. Nær halvparten av jordbruksarealet i drift her i landet er leiejord.
På nasjonalt nivå har gjennomsnittsprisen på leiejord til grasdyrking økt med 2,5 prosent fra 2023 til 2024. Samtidig har gjennomsnittsprisen på leiejord til korndyrking økt med 1,9 prosent, og prisen på leie av jord til potetdyrking med 1,2 prosent.
Snittprisen på leiejord til grønsaks- og bærdyrking har derimot gått ned med 0,9 prosent det siste året. Prisen har gått litt ned i flere år på rad.
Leie av jord til innmarksbeite er i snitt 5,9 prosent dyrere enn i fjor, men på nivå med prisene i årene før. Snittprisen for leie av jord til utmarksbeite har samtidig gått ned med heile 36,5 prosent det siste året, men Landbruksdirektoratet antar at prisen som ble rapportert i fjor trolig var for høy.
I 2022 var 48 prosent av alt areal i drift leiejord, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I løpet av de siste 50 årene har andelen leiejord økt betraktelig. Til sammenligning var bare 15 prosent av jordbruksarealet leiejord i 1969.
Rogaland har de høyeste leieprisene på fire av seks produksjonsområder i årets jordleieundersøkelse. Samtidig hadde Rogaland i 2022 den minste andelen leiejord blant alle fylkene.
-Høye priser på jordleie tyder på at det er interesse for å drive jordbruk og muligheter for god lønnsomhet. Da er det ikke overraskende at flere av de som eier jordbruksareal vil drive jorda selv, sier rådgiver Mikael Meland Leksen i Landbruksdirektoratet.
Mange kommuner med lave leiepriser opplyser at interessen for å drive jordbruksareal er liten.
-De som eier jordbruksareal i slike områder leier derfor mer enn gjerne ut gratis for å oppfylle driveplikta, sier Leksen.
Årlige endringer kan tolkes som endringer i betalingsvilje for jord, og indirekte som indikator på endringer i lønnsomhet i jordbruket. Man bør likevel være forsiktig med slike tolkninger ettersom resultatene kan være sterkt påvirket av kvaliteten på datamaterialet. Dette gjelder i størst grad for grønsaks- og potetjord.
– Det er alltid en viss usikkerhet knyttet til disse tallene. Leieprisene varierer kraftig både mellom kommuner og innenfor. Dessuten sier veldig mange av de vi snakker med i kommunene at de har lite oversikt over kontraktspriser. Dessverre er det mange som ikke sender kopi av leieavtalen til kommunen, selv om dette er et krav ifølge jordlova, sier rådgiver Mikael Meland Leksen.