Oplandia senter for samtidskunst opplever et vedvarende økonomisk press. -Det er kjedelig, for det er økonomien som setter rammer for hva vi kan gjøre, sier Vilde Andrea Brun.
Tekst og foto: Henning Log
De siste åtte årene har Vilde Andrea Brun ledet det som tidligere het Oppland kunstsenter, nå Oplandia senter for samtidskunst (OSS). Senteret har lokaler i Kirkegata, har to ansatte – og er med det et av de minste blant landets 15 regionale kunstsentre.
-De fleste kunstsentrene har mellom tre og sju ansatte. Vi er små i forhold til mange andre, men senteret har utviklet seg i positiv retning, selv om vi selv mener at vi nok gjør for mye i forhold til den rammen vi får. Et senter som oss burde hatt minimum tre stillinger for å klare alle oppgavene, sier Brun.
Da senteret ble etablert i 1986, var det lokalisert i Jernbanegata, og siden i Wieses gate frem til 2004. Deretter fulgte 10 år uten egne utstillingslokaler, med satsing på vandreutstillinger og kunst i offentlig rom-prosjekter.
Fra 2014 har senteret vært lokalisert i Kirkegata 68 med gallerirommene Hovedgalleriet og Glasskuben. I 2017 etablerte man fagorganet Oppland kunst i offentlig rom, som arbeider med veiledning og kompetansebygging. Samme år ble kunstbokmessen Bastard opprettet, som avholdes årlig i tilknytning til Norsk Litteraturfestival i samarbeid med en rekke småforlag, kunstnere og tidsskrifter innen litteratur- og samtidskunstfeltet.
-Vi er en institusjon som arbeider for å spre kunnskap, formidle og vise fram kunst. Målet er ikke å tjene penger, vi er ikke en «butikk». For oss er det viktig å ha lavest mulig terskel for at folk skal få delta på våre arrangementer og utstillinger. Alle som ønsker det skal kunne komme og se vårt program og delta på våre arrangementer. Det er en del av mandatet, slår Brun fast.
Men i år har det altså vært økonomisk krisestemning i Kirkegata, selv om det ikke er et ukjent fenomen at det er knapt med penger.
-Nei, dette er alltid krevende innen kunst og kulturfeltet fordi vi har en såkalt «lappeteppe-økonomi». Senteret er hovedfinansiert av fylket, i tillegg til midler fra Lillehammer kommune og prosjektmidler. Utordringen de senere år har vært en pris- og lønnsvekst som ikke har blitt kompensert nok gjennom rammetilskuddene våre. Det blir veldig krevende. Men det er ikke bare noe vi ser hos oss. Dette gjelder hele kunst- og kultursektoren. Det er stramme tider, forteller Brun.
Årets rammetilskudd fra fylkeskommunen ble redusert med 250 000 kroner. I tillegg har fylkeskommunen kuttet i muligheten for å søke prosjektmidler. Konsekvensen har blitt den at gjennom hele 2024 har kunstsenteret måttet redusere kostnader så godt det har latt seg gjøre. Budsjettet for året viste et forventet underskudd på en halv million kroner. Det har man langt på vei unngått ved å spare inn der det har vært mulig, men sent i høst var det fortsatt for lite penger disponibelt.
-Derfor søkte vi Lillehammer kommune om 100 000 kroner ekstra, rett og slett for å redde oss ut av en veldig kritisk situasjon hvor vi var i ferd med å bruke opp absolutt siste rest av egenkapital, sier Brun.
I søknaden til kommunen ble det poengtert at «vi er en liten og vital institusjon med høy aktivitet både når det gjelder utstillinger, faglige arrangementer og formidling. Dette bekreftes av stigende besøkstall og en lang rekke innvilgede nasjonale prosjekttilskudd fra blant annet Kulturrådet, Sparebankstiftelsen DNB, KORO, Bildende Kunstneres Hjelpefond og Fritt Ord. Til tross for den høye aktiviteten og den nasjonale anerkjennelsen mener vi å være både underfinansiert og underbemannet. I 2023 var vi det kunstsenteret som mottok minst tilskudd fra vår vertskapskommune i kunstsenternettverket.»
Kommunedirektøren innstilte på 33 333 kroner i støtte, noe politikerne sa ja til.
-Oplandia senter for samtidskunst betraktes som et viktig og vitalt miljø i kunstnerbyen Lillehammer, og det vil være et tap om senteret ikke klarer å opprettholde virksomheten, poengterte kommunedirektøren, som la til: Oplandia, som andre, har et selvstendig ansvar for å budsjettere realistisk også i perioder med høyere lønns- og prisvekst samt å tilpasse drift og aktivitetsnivået til foreningens faktiske økonomiske handlingsrom.
-Vi har som sagt kuttet masse kostander og har kun konsentrert oss om det vi har måttet gjøre. Vi har klart å hente oss inn, sier Brun, som lover at senteret vil ha variert tilbud også til neste år.
-Ja, nå ser det ut til at fylket til neste år bevilger like mye som vi har fått tidligere, og at vi unngår en reduksjon som den vi fikk i år. Vi har ingen planer om å senke tempoet, men kunstfeltet må forberede seg på at det er utfordrende økonomiske tider. Alle, inklusive oss, snur alle steiner for å se hva hvordan vi kan få nye inntjeninger eller drifte på en måte som er bærekraftig økonomisk, avslutter Vilde Andrea Brun.
I desember, etter at dette intervjuet var avsluttet, mottok OSS for første gang momskompensasjon fra lotteri- og stiftelsestilsynet på 358 000 kroner.
-Dette vil ha en positiv innvirkning på økonomien både for 2024 og årene som kommer. Krisestemningen ble dermed snudd i siste øyeblikk, opplyser Brun.