MANGE PROSJEKTER: De største av Lillehammer kommunes utviklingsprosjekter kan du nå få en samlet oversikt over. Leder av Plan- og miljøutvalget i Lillehammer kommune, Per Arne Slapø (H), deler dem gjerne med våre lesere.

Per Arne Slapø (H) er leder av Plan- og miljøutvalget i Lillehammer kommune. På hans bord ligger mange utviklingsprosjekter i Lillehammer. – De aller fleste er mer eller mindre viktige for byens utvikling, mener han. Vi har snakket om noen av de største prosessene som pågår. 

Tekst: TORE FEIRING

Slapø er en travel mann og bruker ikke tiden på unødvendig prat, og hopper rett på det som oppleves som prosjektet som har hatt størst utfordringer, nemlig byggingen av den nye E6 i samarbeid med Nye Veier AS, og de statlige aktørene knyttet til det.

– Vi har kommet så langt at nå gjenstår det bare at Nye Veier  får ferdigforhandlet og signert kontrakter med entreprenørene, sier Slapø, – Storhove til Ensby er allerede i gang. Hvor raskt de kommer i gang er ikke poenget her, heller at de kommer i gang, påpeker han. – For Lillehammer kommunes del snakker vi da om sørover fra Storhove og over Lågen, gjennom fjellet til Vingnes og videre sørover til Vingrom. Prosjektet har kommet så langt at nå styres det av Nye Veier AS.

NYE E6: Skisser på hvordan nye E6 ligger i landskapet.
HOVEMOEN: En kartskisse over området rundt Hovemoen og reguleringer.

Hovemoen
Hovemoen som næringsareal mener Slapø er viktig, med sine begrensninger hva drikkevannskilde og naturvern angår. – Sikkert er det at Lillehammer sårt trenger mer areal for næringsutvikling, sier Slapø bestemt, og er informert om at administrasjonen har en god dialog med blant annet styreleder i Hovemoen Næringspark og Gaus AS, begge aktive pådrivere for utbygging av området. – Men vi ønsker ikke å støtte noen endringer i reguleringsplanen for ny E6 før byggeprosjektet er i gang. Vi ønsker ikke å forstyrre eller forsinke oppstarten av E6 utbyggingen. Dessuten er dette et veldig sensitivt område med både miljøhensyn og drikkevannskilde. Overvannsproblematikken er viktig her siden vi er tett på byens drikkevannskilde, heldigvis har vi en god dialog med eiendomsutviklerne rundt dette, påstår Slapø og legger til: – Vi har et sterkt ønske om å være imøtekommende, selv om det er et komplisert saksområde. Vi ser at det er et attraktivt område for næringsutbygging som Lillehammer absolutt trenger. Vi har invitert Hovemoen næringspark til å presentere sine planer for oss i Planutvalget den 23. januar, informerer Slapø 

VINGROMSÅSEN: Her er næringsområdet på Vingromsåsen tenkt.

Vingromsåsen
Det har videre blitt lagt fram forslag om et næringsområde på Vingromsåsen. – Ikke så bynært, men vi snakker om vel 400 dekar med næringsarealer , sier Slapø. Området har vært ute til høring.

ROSENLUND: Transformasjon og områdeplan.

Rosenlund
Her snakker vi om et område som allerede er i gang med å bli utbygd, med ny brannstasjon og store handelsfasiliteter. – Så har jo både Statens vegvesen og statsforvalteren satt opp sine bygg, sier Slapø og fortsetter: – Rosenlund ønskes å transformeres til et mer bymessig  område med både næring og boliger gjennom en trinnvis utbygging. – Vi har nettopp godkjent reguleringsplan for  nye leilighetsbygg på oversiden av Gudbrandsdalsvegen. – Utfordringen er å finne de fornuftige neste steg, å lykkes med hvert steg i prosessen er viktig for riktig utvikling av området.

NORDSETER: Områderegulering Nordseter.

Nordseter
Vi tar et hopp fra de sentrumsnære områdene til kommunens fjellområder. – Nordseter er en utfordring vi har hatt med oss i mange år, innrømmer Slapø, – nå har vi kommet så langt at en områderegulering for hele Nordseter snart kan ferdigstilles. Tidligere har Nordseter har vært stykkevis og delt utviklet, både angående bygging og næring. Kommunestyret har vedtatt å lage en helhetlig plan som legger til rette for en moderat næringsutvikling og middels bygging av fritidsboliger blir vi fortalt. – At det hele utvikles i Nordseterskala som vi kaller det, smiler han. – det er ikke bare særpreget som skal ivaretas, men også naturverninteressene opp mot fjellområdene våre inntil Nordseter samtidig med at det skapes rom for videreutvikling.  – Vi har virkelig jobbet intenst med dette, og fått så mange innsigelser og innspill på tidligere planutkast at det har vært behov for  2 høringsrunder. . Slapø håper og tror at alt dette vil bli behandlet politisk i Planutvalget i løpet av neste måned, altså februar. Nordseter har i dag ca 1000 fritidsboliger. Over tid kan den nye planen gi rom for anslagsvis  150-200 nye fritidsboliger.

STRANDTORGET: Områdeplan for Strandtorget.

Strandtorget
– Er Strandtorget Lillehammers bakgård eller den beste tomten i kommunen? spør Slapø. – Min mening er at dette er et fantastisk spennende område, men så klart med sine utfordringer angående flom. Det planlegges likevel en stor utbygging av både næring og boliger/blokker i området. Men det er fastsatt krav om at nye tiltak skal tåle 200 års flom og at det lages en tiltaksplan for håndterering av all forurensning i grunnen. – Industrien de siste hundre årene har pådratt området en del etterlatenskaper som ikke er bærbare etter dagens krav for å si det mildt, smiler han og mener at Lillehammer kommune har en konstruktiv og god dialog med utbyggerne av området.

SKYSSTASJONEN: Illustrasjon av skysstasjonsområdet samt skisse av bygg.

Skysstasjonen
Regulering av Skysstasjonen går sin gang, men arkitektur og innhold er ikke satt enda, og mye og mange utredninger gjenstår. – Målet er at det skal kunne bli 800 arbeidsplasser i dette nye kvartalet samtidig med at vi får en moderne og effektiv knutepunkt for buss og tog. Reguleringsplanen har vært ute til høring, her har fylkeskommune etter litt om og men gitt grønt lys, – mens det foregår dialog med Statens vegvesen og statsforvalter om deres  innsigelser, sier Slapø. 

Så vet jeg at det har kommet en del kommentarer rundt bygningsmassen, sier han videre. , – men dette har blitt en byggesak enda, så alt av tegninger og skisser av bebyggelse er kun foreløpige illustrasjoner , sier han om kritikken. – Vi skal vedta et såkalt kvalitetsprogram hvor vi setter føringer blant annet for utformingen av den nye bygningsmassen. . Ambisjonene er likevel at det skal bli byggestart i løpet av 2025, – så her er det bare tiden og veien. – Byen trenger å videreutvikles for å være et attraktivt handelssentrum, sier Slapø.

LURHAUGEN: Del av vedtatt områdeprogram sentrum vest.

Lurhaugen
– Vi har laget en utviklingsplan for sentrum vest hvor Lurhaugen inngår, her er det store og muligheter for videre byutvikling, hevder han bestemt. – Å disponere dette området på rett måte er særdeles viktig.

Høgskolen/universitet
Lillehammer kommune er svært opptatt av å legge til rette for at Universitetet i Innlandet og Filmskolen skal få utvikle seg i Lillehammer. – Vi vil nok være svært lydhøre for deres planer og ønsker, innrømmer Slapø, både når det gjelder deres nåværende lokalisering og nye ønsker. 

Byens særpreg
– Det snakkes mye om stedets og byens særpreg, avsluttet Per Arne Slapø, – men hva er egentlig det? I Lillehammer, som andre byer, har det blitt bygd og klattet på opp gjennom årene, så hva skal man lete etter? Derfor har nå politikerne gitt administrasjonen oppdraget med å utarbeide en manual på de ulike områdenes særpreg.

Parkering i fjell
For dette prosjektet skal det lages et planprogram, som er første steget i en reguleringsprosess, blir vi fortalt. – Arbeidet med å utrede dette er altså i gang, og dette er så klart et interessant og viktig prosjekt å jobbe videre med, sier Slapø, – vi ser at det er blitt en betydelig reduksjon av parkeringsmuligheter i sentrum. Samt at det er ytterligere planer som også påvirker disse mulighetene. Og vi vet at vi må legge til rette mulighetene for å komme seg inn i sentrum med bil, om vi vil eller ikke.

Kunstmuseet
Så langt er utvidelsen av Lillehammer kunstmuseum under Stortorget et prosjekt. Planutvalget  ikke er nevneverdig involvert prosjektet. – Nå det er sagt, så vet vi at de fortsatt samler støtte til prosjektet og at det arbeides intensivt fra kunstmuseets og Lillehammer museums side for å få alt på plass, avslutter Per Arne Slapø. – Vi er jo godt kjent med ambisjonene.