Visste du at på Maihaugen kan du tas helt tilbake til år 776 f.Kr? Denne gedigne tidsreisen gjøres ved å besøke Norges Olympiske Museum, et par korridorer ned fra hovedinngangen. Og mange har funnet veien i sommer.
Tekst og foto: Tore Feiring
Det første som møter deg er nemlig hovedporten til Olympia stadion i Hellas hvor de aller første olympiske leker foregikk for over tre tusen år siden. Over tusen år holdt de på, de gamle grekerne, man antar at det hele tok en slutt i år 393 e.Kr. – Da hadde kristendommen blitt såpass utbredt at alt som knyttet seg til avgudsdyrking ble forbudt, sier konservator Mari Synnøve Stakston. – De greske gudene med Zevs i spissen var betydelige/viktige i de olympiske lekene og Olympia, med eget tempel og tilbedelse, forklarer hun videre. – De som vant sine respektive øvelser ble ofte dyrket som halvguder. En vakker og sterk idrettskropp ble sett på som et stort ideal, og var man vakker og velformet utenpå, hadde man også en vakker sjel og et sterkt og rent sinn. – Det mente i hvert fall de gamle grekerne, smiler hun, – og alt dette var en stor inspirasjon datidens kunstnere. Det er jo fra statuer og illustrasjoner fra den tiden vi vet så mye om de antikke olympiske lekene.
Rekordbesøk
Alt dette har nok inspirert besøkende fra hele verden, årets juli måned har vært all time high for OL- museet. Hele 15.000 besøkende har de hatt i juli. Omtrent like mange som hele fjoråret. Dette er selvsagt Stakston kjempefornøyd med. – Noe av grunnen er så klart sommer OL i Paris, mener hun, – samt at i år har vi forandret på billettsystemet. Nå kan du besøke OL-museet på samme billett som for Maihaugen ellers. Du slipper altså å betale ekstra for inngang på OL-museet. – Vi kommer tilbake med mer informasjon om tallenes tale etter omleggingen sier Stakston.
Litt stolt
Videre mener hun at Norges Olympiske Museum har et særdeles godt ord på seg ute i den store verden. – Det jo mange OL-museer rundt i verden, selve hovedmuseet ligger jo i Lausanne i Sveits, men vi merker at IOC gjerne sender delegasjoner hit når nye museer skal etableres og vurderes. Vi synes det er stas at vi blir brukt som et godt eksempel, det er vi jo litt stolte av.
Arven etter baron Pierre de Coubertin er tatt godt vare på, han har naturligvis sin egen vegg på museet, et museum som viser Norges olympiske historie i en internasjonal olympisk kontekst. Vinter-OL og norske prestasjoner er spesielt fremhevet. Gjennom autentiske, unike gjenstander fortelles historier om utøvere som har bemerket seg spesielt. Vinter-OL i Oslo i 1952 og vinter-OL på Lillehammer i 1994 er de store olympiske arrangementene Norge har hatt i tillegg til Ungdoms-OL i 2016. Dette var jo store begivenheter, internasjonalt og ikke minst nasjonalt, forklarer Stakston, – Oslo så det som en mulighet til å renovere byen og bygge den opp etter krigen, Lillehammer som en mulighet til å få Innlandet/ det indre Østlandet ut av oljeskyggen. Gjenoppdagelsen av Olympia i 1766 og utgravingen av stedet rundt 1875, inspirerte inspirert Coubertin til å blåse liv igjen i de olympiske leker.
Og det fikk han til – 1500 år etter siste OL, i 1896, ble de første moderne olympiske lekene avholdt i Aten. Resten er historie som det heter, og mye av den historien finner du på Norges Olympiske Museum.
Som nevnt er det naturligvis viet stor plass til vinter-OL og norske prestasjoner i vinterøvelsene. – Vi har vel rundt 14 000 gjenstander totalt, hvorav om lag/ca 500 stilles ut. Vi kaller det en dynamisk utstilling, sier Stakston, – det vil si at vi roterer på hva som stilles ut. Hun har også en annen utfordring, og det er antall kvadratmetere med gulv og veggflater. – Nå som vi også gjør det så godt i sommer-OL, krever dette også plass, avslutter Mari Synnøve Stakston, – for ikke å nevne Paralympics. Både sommer-OL og Paralympics har sine avdelinger allerede, men vi må få plass til mer.