Lillehammer kommune og Statsforvalteren er enige om at det ikke skal tillates bruk av glasert takstein på en bolig i sentrum av byen.

Tekst: Henning Log

Det er i forbindelse med ombygging av en bevaringsverdig bolig at huseier har søkt om dispensasjon fra byplanen, og ber om å få benytte glasert takstein. I søknaden blir det hevdet at dette var i bruk på 1920-tallet, og at det finnes eksempler på hus i nærmiljøet som har denne typen stein.

Kommunen har innhentet uttalelse fra Maihaugen som opplyser at taktekking på Lillehammer rundt 1920 besto stort sett av en-krummet teglpanne og skifer. Glasert tegl var kostbart og lite brukt. Fra Maihaugen kommer det anbefaling om at det brukes skifer.

Kommunen har gitt avslag på søknaden, og ber huseier om å bruke en-krummet teglpanne eller skifer.

Huseier påpeker blant annet at glasert takstein er vedlikeholdsfritt med liten sannsynlighet for vekst av mose. Taket har dessuten en vinkel på 53,7 grader (gavl), noe som gjør det vanskelig med vedlikeholdsarbeid.

Lillehammer kommune har mottatt klage på vedtaket om avslag, men ikke funnet grunnlag for endring. Saken ble derfor oversendt Statsforvalteren i Innlandet for endelig avgjørelse.

Om Maihaugens anbefaling skriver Statsforvalteren: -Dette er en uttalelse som veier tungt i saken og må veies opp mot argumenter som fordeler for vedlikehold. (…) Ved å tillate en endring til glasert teglstein vil det fravike materialbruken bygningen opprinnelig hadde. Statsforvalteren er av den oppfatning at det ikke foreligger større fordeler enn ulemper ved å tillate glasert teglstein som taktekking. Vilkårene for å innvilge en dispensasjon er ikke oppfylt.

Selv om Statsforvalteren støtter kommunens avgjørelse, så blir det kommentert at «kommunens behandling av klagers anførsler og spørsmålet om søknad om dispensasjon for å legge glasert teglstein på taket er svakt vurdert. Det er ikke vurdert om det foreligger fordeler ved å legge glasert teglstein som klagers anførsler om vedlikehold, eller om uttrykket på bygget vil endre seg og hvordan det eventuelt vil kunne passe inn i omgivelsene. Det er kun vist til at glasert takstein vil kunne gi gjenskinn i omgivelsene. Når det gjelder tilsidesettelse av hensyn har kommunen kun vurdert at hensyn til bygningsvernet settes til side, det er ikke argumentert for hvorfor de har kommet til denne slutningen. Statsforvalteren har likevel valgt å stadfeste avslaget, da det som utgangspunkt skal mye til for å fravike bestemmelser for verneverdige bygg. Det foreligger også en tydelig kulturvernfaglig tilrådning fra Maihaugen, som tilsier at hensynene her blir vesentlig tilsidesatt.»