Skeievoll skole er et kulturminne og verneverdig jugendbygg i Dovre kommune bygget i 1920. Det er et meget vakkert og synlig landemerke når man kjører forbi på E6 mot Dombås, Trondheim eller til Vestlandet. 

Tekst: Hanna Bergfall Thevik.

Foto fra søknad/Kulturminnefondet.

Huset trenger sårt omsorg, restaurering og renovering. Kulturminnefondet er positive til at de nye eierne ønsker å istandsette huset, og gir 534 000 kroner i støtte.

Skolen har vært både en barneskole og framhaldsskole. Det var også i bruk som samfunnshus utenom skoletid. 

Skolen ble nedlagt på 80-tallet. Siden 1993 har den vært i privat eie.

Nye eiere, Karima og sønnen Daniel, kjøpte huset sommeren 2021. De har et stort ønske om å redde huset fra videre forfall og gjøre det beboelig igjen. 

– Vi gjør dette fordi det gir mening å ta vare på en så flott kulturarv, tjene huset og ære de som bygget dette praktbygget med sine egne hender og kraft, for så å kunne gi dette videre i en bedre stand til fremtidige arvtagere, hvem enn de blir.

Fremtidig bruk av huset er først og fremst til privat bruk i sin helhet, men dette huset er skapt for å deles, mener Karima og Daniel.

– Mulighetene er mange. Målet er å få skapt liv og røre igjen i dette praktfulle jugendhuset, så det kan bli et levende miljø her igjen.

-Kulturminnefondet ser positivt på at søker ønsker å ta vare på skolebygningen og at den blir tatt i bruk. Det er et viktig bygg for Dovre kommune med sin beliggenhet langs E6 og som et godt bevart bygg i jugendstil, sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.

Stort potensial
Skolehuset er godt bevart når det gjelder detaljer i fasaden, og har et stort potensial for ny bruk. 

Det har inneholdt et rikt og aktivt liv med barn og unge, med pedellen boende med sine familier i loftsleiligheten i tredje etasje. Skolen ble driftet av Frida og Albert Guddal i over 40 år. Under andre verdenskrig var skolen okkupert og ble blant annet brukt til arbeidertjenesten for unge jenter og kvinner.

År 1936-1937: Frida og Albert Guddal, fjerde rad til venstre. Elevene gikk på skolen annenhver dag, så det var både barneskole og framhaldsskole. Foto: Gudbrandsdalmusea

Den siste pedellen var en kvinne og hun bodde i leiligheten med sine barn og hadde ansvar for hele skolen.

– Tanken på at de bygde et så stort praktbygg med egne hender og kraft, gjør at man får jo lyst til å gjøre alt for å bevare det. Selv om det koster oss enormt med krefter, tårer, usikkerhet og fortvilelse, sier Karima.

Dette skal 534 000 kroner fra Kulturminnefondet gå til:
Tilskudd gis til mugg- og soppsanering i hovedkjelleren og gjenoppbygging av etasjeskiller av to tidligere klasserom.